Jeg hater det uttrykket! Det samme gjøre jeg med setningen det var ingenting! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg får det svaret når jeg spør om noen kan gjenta hva de sa… Og ingen forstår hvor sårende det er. Jeg har ikke valgt å bli født slik. Jeg har ikke bedt om å bli dauhørt som er slangordet man brukte i min oppvekst. Men likevel hører jeg irritasjonen i stemmen din, når du ikke gidder gjenta det du sa! Hvorfor er dere så sinna fordi jeg ikke kan høre så godt som deg? Jeg er ikke sinna eller bitter, og det er jeg som må leve med dette. Har du noen grunn til å irritere deg over et handikap jeg må leve med? Nei, jeg synes ikke det! 

Jeg vet ikke en gang om jeg ble født med nedsatt hørsel. Undersøkelsene som ble gjort på barn den gangen jeg vokste opp, var nok så som så. Men jeg vet jeg hørte bedre som barn. For jeg husker lyder, som jeg ikke lenger hører. Som fuglesang og gresshopper. En kran som drypper og mye annet. Det er borte fra min verden. Men jeg hørte nok ikke like godt som andre barn, og derfor turte jeg aldri rekke opp hånda i klasserommet. For jeg var aldri sikker på om spørsmålet læreren stilte, var det jeg hørte. Jeg måtte gjette mye, om jeg mistet ord, og det var for flaut om jeg skulle gjette feil. Men jeg vet at dere irriterer dere over at jeg ikke hører. Uansett om jeg forklarer at jeg ikke har valgt dette selv!

Min datter, som er i slutten av tenårene har gjennom årene vært min «hjelper og assistent», i butikker, når de ansatte snakker til meg, så ser jeg bare på min datter, og hun gjentar hva andre sier til meg. Dette er så alminnelig for oss, at jeg behøver ikke si noe, hun bare handler automatisk. Da det er mye snakk i butikker, og musikk i andre forretninger, samt mye bakgrunnstøy i dagligvareforetninger, av kjøledisker og fryseskap, som gjør det umulig for meg å sortere ut ordene som blir sagt.

Jeg er lei meg for alle som ikke forstår, eller, jeg forventer ikke at dere skal forstå en gang, bare at dere skal akseptere at jeg ikke kan høre. Mange av dere sier: ikke send meldinger da, hater å skrive jeg, det er så tungvint for meg, så kjedelig. Kan vi ikke ringes isteden, jeg liker det mye bedre. Og jeg…jo, jeg ringer, til de fleste av dere. Selv om jeg gruer meg på forhånd. Fordi jeg må nemlig bruke hele kroppen for å konsentrere meg slik at jeg hører hva du sier. Og av alle merkelige diagnoser som er blitt kastet på meg, så er en par av dem slik, at jeg er ekstremt utmattet (neida, ikke slik du er når du er sliten av jobben og treninga, og kommer deg fint etter en natts søvn), men utmattet i den forstand, at jeg aldri vil oppnå den energien og de kreftene du har. Og når man presser en utmattet kropp og hjerne, for å lytte til hva du sier i en tlf samtale, fordi du ikke gidder å skrive meldinger, så gjør det antageligvis at jeg ikke orker annet enn å ligge på sofaen resten av den dagen. Jeg kan ikke lage middag eller støvsuge, eller reise ut et ærend. For det minimale jeg hadde av krefter, er brukt opp i en tlf samtale!

Jeg er ikke en slik type person som forventer noe av omgivelsene mine, jeg forlanger ikke stort hverken fra den ene eller andre her i livet. Men vær så snill og tro på meg, når jeg sier at jeg ikke alltid orker å snakke i tlf, fordi du ikke gidder å skrive en melding eller ti. Jeg opplever stadig å bli oppfattet som dum. Slik det var i gamle dager vet dere. Min far er snart 90 år, han har samme problem som meg. Han kan fortelle hvordan det var å være hørselshemmet og skoleelev i en tid da alle handikap ble ansett som at man var et mindreverdig menneske, og at man automatisk var feks dum om man ikke hørte hva som ble sagt av læreren. Nedsatt hørsel var ikke et tema. Resultatet var, at min far faktisk ikke resignerte og anskaffet seg høreapparat, før han var over 70 år gammel! hvorfor? Jo fordi jeg hans datter på 35 år gledestrålende kunne fortelle ham hvor godt det var å få ta i bruk dette hjelpemiddelet! Da var det ikke lengre flaut for en gammel mann å gå til det skritt å gjøre det samme.

Og følelsen av ¨å igjen kunne lytte til fuglesang, eller den forbaskede krana som drypper… etter år med ubehagelig stillhet… den er ubeskrivelig!

Jeg kan ikke tegnspråk. Hvordan skulle jeg ha lært det, når ingen forstod hvor stort hørseltap jeg hadde før jeg var mer enn voksen? Og hvorfor skulle jeg bruke penger på å lære meg det, når så og si ingen jeg kjenner kan det. Hvem skulle jeg da snakke med via tegn`? Men jeg har noen provisoriske tegn jeg har brukt ved samtaler med en par bekjente som er fullstendig døve. Eller skriver vi på mobil og viser til hverandre. Og en hund jeg hadde, som dessverre ikke er her lenger, han lærte et slags tegnspråk, jeg kunne bruke tegn isteden for tale til ham. Litt gøy å se hvor lettlært han var, og å slippe å bruke stemmen alltid.

Men jeg leser derimot på lepper- det er jeg supergod på! Jeg leser altså hva du sier! Mange reagerer på at jeg ser på de når vi snakker, men jeg må jo det, for å se hva du sier. Særlig om omgivelsene er med mye bakgrunnsstøy. Som i kafe, butikk, konsert, selskap, pub osv. Jeg klarer ikke lese på munnen om man har for mye dialekt, eller snakker gebrokkent med aksent. Jeg vet ikke hvor mange leger og andre yrkesgrupper hvor det er mange utenlandske ansatt, jeg har måttet forklare at neida, det er ikke noe galt med måten du snakker på, men jeg er hørselhemmet og kan ikke lese hva du sier. Ikke en gang de forstår alltid. At dette er normalt for meg. Man kan ofte se det på hele skikkelsen, de tenker huff, hun der diskriminerer meg pga språket. Jada, vi er flinke til å lese kroppsspråk vi som ikke hører. Våre andre sanser er ofte gode, en slags merkelig kompensasjon som kroppen selv sørger for tror jeg. Synet mitt sliter jeg også med. Men jeg har feks en sterk luktesans, til og med som storrøyker i mange år. Så forsvinner ikke den.

Jeg kan også høre lyder som andre ikke legger merke til. Det reagerer mange på, hvordan er det mulig. Vel, jeg er vant med ¨å ha «ørene på stilker», og jobber hardt for å lytte hele tiden. Så er det stille omgivelser, kan jeg spørre hva var det når jeg hører en lyd ingen andre legger merke til en gang. Jeg hører visse former for lyder bedre enn andre. Høyfrekvenslyder, alarmer osv, er det ofte umulig for meg å høre. Det var ofte et problem på jobb mange steder, hvor man hadde dører med alarm, og jeg kunne aldri høre om en dør ikke gitt igjen, slik at alarmen pep. Så da kom det gjerne folk farende og ropte, hvordan kan du holde ut å sitte rolig å arbeide med den lyden der!! Men… jeg hørte ingen lyd jeg…

Etter hvert fikk jeg mye hjelpemidler til bruk både på jobb og hjemme. Jeg arbeidet til og med på sentralbord en tid, tenk på det! Med all verdens tekniske remedier av hjelpemidler, så gikk det forsåvidt fint. I dag behøver mine hjelpemidler og oppdateres. Det er utrolig hvordan teknologien går fremover, raskere enn forskning på medisin og sykdommer og det meste. Så nå skal jeg snart oppdateres. Det blir spennende. Jeg bruker i dag ikke mitt høreapparat daglig lenger, for pga blant annet utmattelsen, så er det godt å være i en stille verden, når jeg er hjemme.

Og… for ikke å glemme! Musikk! Jeg elsker musikk. Det har jeg alltid gjort, Musikk kan jeg ikke klare meg uten. Men… til dere alle, jeg har sagt det gang på gang til visse personer. Men enten så blåser de i hva jeg sier. Eller de hører kanskje ennå dårligere enn meg 😉 ettersom de etter gjentatte ganger, hvor jeg har forklart nei, jeg kan ikke høre på DEN teksten altså-i akkurat DEN melodien for jeg hører IKKE tekst i musikk- Det er umulig for meg! Det har det alltid vært! Derfor er det kun rytmen og stemmen som fenger meg i musikk. Det er ALDRI teksten! For den aner jeg ikke noe om. Jaha ja, men det går vel ikke an, sier en del. Å joda, det går fint sier jeg, som aldri har opplevd noe annet. Men, så går det en stund, så kommer det igjen Jammen høøøør på den teksten da du! Den er bare såå bra! Du må da høre den!? Puh…….. Hvem var det som var dum igjen… sukk

Og en ting til, noe jeg aldri vil forstå, hvor mye jobb kan det være å tekste alt av programmer i Norge, på Norske tv kanaler. Jeg har ikke hatt tilkoplet hjelp til å høre TV på mange år. Og nå kommer det snart en ny trådløs versjon i hus.. Men, jeg ser helst alt annet enn Norske programmer, for da er de tekst. NRK, TV Norge, Tv 2, er det for mye å be om? Jeg vil tro vi er mange nok med samme problem, som hadde blitt veldig glad for kun tekstet programmer! Jeg foretrekker å se film eller serier på nett. Da med tekst. Det er slitsomt også for andre i huset, når man må ha TV på med høyeste lyd pga dere ikke har tekst. Det er nok ei her i hus, som blir glad når jeg får mine nye hjelpemidler vet jeg!

Men jeg mener ikke å surve, dere forstår det, at om man er full av selvironi, så blir hverdagen mindre tøff og dagene ikke så veldig kjedelig. Her hjemme og blant nære venner, og på mange av mine arbeidsplasser. Har vi hatt mye gøy på min bekostning. Dette er vanskelig å gjøre morsomt ved å skrive. Men alle ganger jeg tar feil av konsonanter, og gjetter meg til hva som blir sagt…skaper mye latter hos de rundt meg, og jeg lover, jeg ler med.. og blir ikke fornærmet 😉 Noen forteller om at det venter på skatten, og jeg spør om hvor den stakkars katten deres er hen og den slags hehe. Det er kjedelig å bruke hæ og hva hele tiden, så da gjetter man seg til hva man tror man hørte..og skaper litt latter og glede isteden 🙂

Ja, det var litt om livet som hørselhemmet. Jeg håper flere nå kan innse at vi har ikke bedt om dette. Jeg har ikke en gang skadet hørselen min med høy musikk osv, det er bare en medfødt skavank. Og husk, man behøver verken å være gammel eller dum, fordi om man leser hva folk sier, istedenfor å høre hva dem sier. 

Takk for din aksept og forståelse.

Om du vil lese mer av mine tekster om smått og stort, her skrives det om det meste, så blir jeg veldig glad om du går inn å trykker liker på min Facebookside, den finner du her.

#hørselshemmet #omålevemedhørsestap #døv #hjelpemidlerforhørselhemmede #utmattelseveddårlighørsel #mankannytemusikksomdøv #nedsatthørsel #høreapparat #hørselhandikap #blunck #sieri #sisseleriksen